… men jeg velger meg …, en annen måned. Eller kanskje april. Jeg vet ikke … Kanskje er det beste å ikke velge seg en måned, for hvis det var det vi kaller “finvær” i april i fjor, eller for femti år siden, kan det likevel være 20 graders forskjell året etter. Så å velge seg måned – “min måned er …” er etter min mening …. tja, hva skal jeg kalle det. Ikke dumt, men noe lignende.
I et land som Norge, som utlendinger karakteriserer å ha det de kaller “november-vær” stort sett hele året, til og med i juli, så er været det som opptar de aller fleste av oss, i alle fall de av oss som er tjoret fast her i enden av Golfstrømmen – en strøm som gjør at det i alle fall noen uker midt på sommeren er isfritt i fjordene i det minste. Nå vet jeg at enkelte selvsagt kan ha verre ting å stri med i hverdagen enn været, men det aller meste har uansett en tendens til å gå over, bli bedre, osv., været inkludert I verste fall må vi lære oss å leve med det, siden vi likevel ikke får til å gjøre så mye med det. Dette gjelder jo alt her i livet – også været.
Jeg leste en gang i Donald Duck “… og de” at Donald “sukret” skyene med et eller annet pulver for å skape regn. Donald var innleid av flere bønder som ville forhindre at avlingene tørket ut på rot, slik at det ble matmangel i Andeby. Tilfeldighetene ville det imidlertid slik at hans fetter Anton hadde invitert Dolly på piknik samme dag som han skulle fly over skyene for å “sukre” disse. Og for de uinnvidde i Donald Duck&Co’s fantastiske antropologiske verden hvor alle verdens klisjeer er lagret i ett samfunn på en gang, så er Donald en and, men kan ikke fly (han har hender, ikke vinger), så for å utføre arbeidet for bøndene måtte han selvsagt fly, med fly, altså aeroplan, ikke vinger (tror de skjønte det, rteworld …, ok!). Og å fly er enkelt i Andeby, det er bare å trykke på en knapp for “opp” og en annen knapp for “ned. Men slik er det på vanlige fly også – bare spør en flykaptein (de er egentlig overflødige). Men nå sporer vi av her, føler jeg, så tilbake til Donald et lite øyeblikk til.
Donald fikk selvsagt se fetter Anton og nevnte Dolly (som Donald har et godt øye til) på piknik da han fløy over området de satt i. Og piknik vet kanskje alle hva er? WIkipedia sier at “Piknik eller picnic er en utflukt eller landtur der man spiser medbrakt mat i det fri, ofte i selskap og for hygge. Matvarene fraktes som regel i en kurv eller kjølebag, og legges ofte på en duk i gresset. De kan bestå av smørbrød, salater, frukt, avokado, mango, bakverk og varm eller kald drikke.” (wikipedia.no, uten dato, hentet 14. april 2024) (sånn skal kilder skrives inn, Ingvild! Selv om “metoden er den samme”). Og Donald ble “bøs”, altså sint. Så sint ble han …, kanskje er rasende et mer riktig uttrykk … at han fløy tilbake til basen og hentet hele bøtta med regnpulver og strødde alt over en sky som hang lett over de piknik-utførende. Dette medførte ikke bare regnvær over Anton og Dolly, men førte til at hele skyen frøs til is. Da den brast falt den ned på jorden slik at ikke bare Anton og Dolly måtte rømme for livet, men hele dalen ble oversvømt som følge av en demning som brast. Men Donald ble som vanlig tilgitt. Hvordan det gikk med de andre? Jo, de ble innesperret i dalen for en periode og bilene kunne de ikke kjøre ut.
Men det var dette været. For mang en gang skulle jeg ønske at det fantes noe lignende som i DD. Et slags pulver vi kunne strø over skyene så de forsvant, slik at solen kunne titte frem mer enn de vanlige fem minuttene, før en ny sky kom og dekket for solen, akkurat der jeg ferdes. Det er nesten så jeg av og til tror skyene gjør det med vilje.
I juni og juli måned er det forventet varme sommerdager. Vi gleder oss alle til sommeren, for da blir det varmt og vi kan bade i en varm og herlig sjø eller på stranda for oss som bor langs kysten. Men så blir vi like skuffet hver sommer – for like sikkert som at skyene alltid vil være der, så kommer de alle sammen til Norge i juni og juli. Det er akkurat som om skyene er et annet sted om vinteren, for da er det skyfri himmel mange uker på rad – men isende kaldt pga alle høytrykkene.
Men vi er fornøyde med 12 grader og overskyet om sommeren, så lenge det ikke snør. Og regner det tre uker i strekk, så er bøndene fornøyde. Plutselig blir det 30 grader i en hel uke. Men da kommer klagingen: “Å, det er så varmt!”. “Jeg ønsker meg regn jeg nå!”, “Jeg lengter tilbake til vinteren!” Og vi raser ned til Elkjip og kjøper oss bordvifter, som selvsagt akkurat når du skal ha det er utsolgt.
Så været …, hva er det de sier … det får vi ikke gjort noe med. Sånn, da vet du det! Jeg velger meg november, tror jeg …
Alle bilder: rteworld
