Måned: mai 2024

Skal vi tro dagens trender i forbindelse med inntak av “mat” – og mat er jo i utgangspunktet alt som går inn det relativt store hølet vi har midt i nedre del av ansiktet og som hunkjønn maler rammen rundt hølet rødt med fargestifter – så er frø og belger av diverse slag noe som mange tror er løsningen på et godt kosthold. Diverse typer frø og belgfrukter skal visst være løsningen på et – om ikke evig – så i alle fall langt liv.

For det er både mange kalorier i mange typer frø og mange forskjellige vitaminer som er sunt for oss mennesker. Lettvint er det kanskje også; i stedet for å bruke lang tid på å tilberede et avansert måltid, kan vi kjøpe en pose med (sikkert) dyrt frø og knaske i vei. Sammenligningen med fugler kommer automatisk i mine superskarpe hjerne.

For vi mennesker har jo mistet rovdyrtennene vi kanskje hadde for lenge siden, hvis vi har hatt det noen gang som rase. Vi trenger ikke lengre gå på jakt, drepe et bytte for deretter glefse det rått i oss for å skaffe oss noe i magen. Om vi har gjort det, så har vi også i arkaisk tid tilberedet maten ved å varmebehandle den, slik at den kan fordøyes, og ikke minst spises, lettere. Men vi var nok mer “samlere” før vi gikk over til å bli jordbrukere av ymse slag og sluttet å gå på mammut-jakt (de tidlige menneskene jaktet på og spiste så mye mammut at de faktisk utryddet dette dyret for lenge siden. Det er kanskje bra, for tenk å møte på en stor mammut i våre skoger i dag! Det får holde med elgen, selv om den kan være olm den også).

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ulike mattrender kommer og går. Skal vi få i oss de ulike vitaminene og antioksidanter kroppen vår trenger, så kan vi ikke bare spise en type mat, men må variere kostholdet. Kostholdseksperter – de som har studert ernæring – anbefaler alle et variert kosthold. Og så er det noen ting vi kan spise – i tillegg. Men mat er også litt mote, og ulike ikke utdannede og selvutnevnte “kostholdseksperter” (les: matbloggere) gir oss mer eller mindre gode råd om hva vi skal putte gjennom hølet i ansiktet på vei ned til ulike mottakere av dette som ender opp i våre mager, der det viderefordeles til kroppens ulike deler etter hvert. Og det som kroppen ikke trenger vet vi jo alle hvor kommer ut. … kom plutselig til å tenke på at det er bra det ikke kommer ut samme vei. Da hadde vi hatt problemer med å bedrive f.eks. kyssing (og de), og begrepet “dårlig ånde” ville hatt en annen betydning.

Så hvor sunt er det å spise frø, belger og kjerner? Er det sunt i det hele tatt? Gir det noen avgjørende effekt? Vel, jeg er ingen kostholdsekspert og skal ikke uttale meg, men for å bruke det populistiske ordtaket “forskning viser …”, så viser forskning at svaret er “vi vet ikke”. Ved gjennomlesning av 9000 forskningsrapporter fant doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap, Erik Arnesen, “[…] ingen relevante studier på mennesker om frø spesifikt.” (kilde: Adresseavisen 10.5.24), selv om inntak av nøtter av en viss mengde per dag kan være helsefremmende for å unngå hjerte- og karsykdommer, med andre ord. Men nøtter er jo noen allergiske mot, og peanøtter omtyllet i salt er jo faktisk det motsatte av sunt, fordi nettopp saltet er jo ikke direkte helsefremkallende, særlig de som har høyt blodtrykk og som er disponerte for hjerte- og karsykdommer. Og kvinner kan også rammes av dette, selv om det heter “karsykdommer”. (haha, siste var en vits … tok du han?).

Du som spiser frø og belgfrukter som en flerfarget og liten søt føggel, må nå gjerne gjøre det for meg. Men jeg tror jeg vil fortsette å spise vanlig mat, for vi er ikke fugler, men mennesker. Hvordan jeg vet det? Jo, vi har ikke vinger. Men nå skal jeg faktisk drikke kaffe … GOD BELG!

Foto: Jan Erik Tangen. Fra NRK-artikkel: “Dette bør du gi småfuglene om vinteren“.

“Rim Tim Tagi Dim Baby“. Alt i anførselstegn, selvsagt, fordi ordene er ikke mine, men fra det kroatiske bidraget i årets Eurovision i Malmø på lørdag, som er “forhåndsfavoritter”. Da håper jeg de fleste skjønner at dette handler om Eurovision, og ikke om Sophie Eilse, hvis firmas daglige leder nettopp er blitt mann, NEI! MAMMA!! mener jeg selvsagt! (og forhåpentligvis endelig voksen, selv om hun fortsatt synes visse spørsmål er ekle å svare på, se linken over).

Norge deltar med det godt voksne og erfarne musikk-bandet “Gåte”, et band som har eksistert i mange, mange år, uten alt for mye fjas og tull. Og de lager musikk som tiltaler meg. Men de vinner nok ikke, selv om Norge hvert år siden “Han med fela”, ALLTID har vunnet Eurovision FØR det braker løs. Sånn var det i fjor også. Norge skulle vinne med Alessandra Mele. Det var liksom ingen tvil. Vi var forhåndsfavoritter igjen, dog sammen med mange andre som mente det samme. Siden årets Eurovision, eller “Jurovissh’n” som jeg sier og skriver, går i Malmø, håper jeg alle vet at det var Sverige som fikk de fleste “TWELVE POINTS!!”. Men det var ifjor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bildet: Alessandra Mele, THE WINNER!! (men bare i Norge, selv om de mente hun fikk flest poeng totalt i den int. finalen). Foto: Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Og hvem som vinner i år, vet jo ingen. Det blir neppe Israel, eller Slovenia eller Australia, eller England. Eller Norge …, dessverre Gåte, selv om Magnus Børmark er en av de mest showpregede, morsomste og energiske personene på scenen jeg vet om. God på gitar er han også (sorry Angus Young, du når ikke opp). I år er det jo “my rart”, som kompisen min pleier å si, og mye er preget av tull og flass (nei, FJAS, skulle det stå), kropp, kostymer og revyaktige bidrag. Kroatias bidrag er jo helt koko, og “Rim Tim Tagi Dim Baby” er jo en helt koko tittel på en låt, men linjen “Meow cat please meow back” – og igjen, ingen hentydning til at daglig leder i firmaet Sophie Elise nettopp har blitt mann (NEI! MAMMA!!!! der skrev jeg feil igjen!!) – er jo en helt fantastisk tekstlinje, så de kan faktisk komme langt bare med den.

Personlig gir jeg seieren og poengene mine til Armenia og Ladinava med låten “Jako”, men det er sikkert noen andre som vinner. Jeg tar alltid feil.

Bildet: Daglig leder i firmaet Sophie Elise, husker ikke hva hun egentlig heter, viser fram de nye gardinene hun har kjøpt. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Kort anekdote: Da jeg var i militæret lærte jeg at å skyte spurv med kanoner, var sløsing med ammunisjon. Jeg lærte også at pistol egnet seg svært dårlig i strid, og at maskingevær var mye mer treffsikkert; skyter du 300 skudd i en “smæla”, har du i alle fall håp om å det minste treffe med ei kule. Men nok om spurv og kanoner og pistol.

Det enkleste er derfor ikke pistol, og her sikter(!) jeg ikke til den fysiske tingen som kalles pistol, men til uttrykket. For Amrit Kaur, den norske politikeren i Rød Ungdom, ikke den kanadiske skuespillerinnen med samme navn, har vært ute og uttalt seg pva partiet (eller seg selv?), etter at hun ble kastet på glattcelle (nå tror jeg de stort sett går mer eller mindre frivillig inn selv, og ikke blir “kastet”, men ok …). Og det å bli “kastet” på glattcelle er jo noe av det minste man må ofre for å gjøre noe positivt for verdensfreden og de undertrykte.

For ungdomspartiet til Rødt – Rød ungdom – skal jo være til for de undertrykte her i verden. Og det er jo mange å ta tak i og velge blant. Jeg kunne laget en lang liste over “de undertrykte” her i verden, men fokuserer på det samme som frøken (fru?) Kaur har tatt til seg. I skuddet (skuddlinja?) er for tiden palestinerne. Jeg mener også de er undertrykte, noe jeg har ment lenge, men mener kanskje også (kanskje, fordi jeg ikke kjenner til deres politiske agenda så alt for godt) at de må slutte å sende opp raketter andre dager i året enn på nyttårsaften.

Jeg kjenner faktisk et par palestinere. To jenter, eller damer kan man kalle dem nå, for de er først i 20-årene. De er begge trivelige og reflekterte damer, og de har en ting til felles. I den grad vi har snakket om det så er begge enige i at Hamas ikke akkurat er den retningen de ønsker palestinerne flest, skal styres etter. De sammenligner dem med vårt Fremskrittpartiet, et parti som også skal være for “folk flest” og som blir benevnt å være ytterst til høyre i – ikke bare norsk politikk – men også sammenlignet med tilsvarende europeiske parti for “folk flest”. Hamas er enda mer radikale, mener de to, for de er villige til å bruke våpen for å understreke sin politiske agenda – som er å “viske Israel som nasjon vekk fra kartet (nerri dær). Jeg har ingen sterke tanker rundt konflikten egentlig, man kan ikke ta alt innover seg, særlig når en bor i fredelige Trøndelag, milevis fra raketter og nød og ruiner, død og fordervelse. “Dæmm får nå bare hoill på ….”, som en god venn av meg pleier å si om ting han ikke kan påvirke i særlig grad, eller som er for langt vekk til å ta alt for mye innover seg. Skulle man ta verdens sorg innover seg så hadde vi vel vært dystopiske hele bunten. Personlig har jeg mer enn nok annet å bekymre meg over. Om jeg skal spise boller eller smultringer til kaffen, for eksempel. Eller om Rosenborg vinner serien i år, eller rykker ned. Eller om Norge vinner MGP til helga (noe de ikke gjør), men nok om det …

Nevnte Kaur (Rød ungdom( har vært ute (av glattcella). Og hun har slengt med leppa. Hun har kalt diverse personer for terrorister. Og det er jo ikke pent sagt. Så fornærmende kan det å bli sammenlignet med andre som har fått dette stemplet, at man både blir sint, lei seg og – kanskje mest – oppgitt. Jeg tror det siste er den mest vanlige reaksjonen, selv om man utad – i aviser og media forøvrig – helst skal uttrykke sinne også. “Ta fra dem pengestøtten!” Men det enkleste her er det jeg alltid har ment: Overse slike personer totalt, så får de heller ingen omtale. Men media lever jo av å skape konflikter, og slike uttalelser vil ethvert anstendig mediehus kaste seg over som ulver kaster seg over …, ja, noe (jeg vet ikke hva dagens ulver kaster seg over lengre. Finnes det igjen noe sau å kaste seg over?)

Nå skal Kaur og … hun i AUF, jeg husker ikke navnet, møtes og “snakke ut”, som det heter. Og Kaur har trukket uttalelsen tilbake, eller det jeg tror er at noen har, ikke bare hvisket henne i øret, men ganske så kraftig uttalt seg til henne: “Slikt får du ikke lov å si når du er leder, det ødelegger for oss!”. Så Kaur har ikke hatt noe valg. Hun måtte gjøre det som så populært heter “krype til korset”. Og alle vet vi jo at det er litt ydmykende.

Kaur ble jo “valgt” til leder av Rød Ungdom etter det som flere innad kalte et kupp, noe som ikke er uvanlig i politikken. Jeg synes det er skremmende at “ledere” i politikken uttaler seg på den måten mange gjør, ikke bare Kaur, men kanskje særlig fra den kanten. En forsamling av unge radikale menn og kvinner (og de), som i teorien kan komme til å sitte som statsminister en dag, selv om jeg er overbevist om at det neppe kommer til å skje. Men, som kompisen min pleier å si: “Man vet nå alder ka sånne finnj på …(alder=aldri).

Jeg håper at vi en dag skal tenke på 22. juli som en “varm sommerdag i juli”, og ikke som en dag hvor Norge var badet i terror, blod og død. Jeg er for frihet, hygge og kos, ikke “krig og fred og sånn …” (eller jo, fred: Ja!). “Det er jo bedre å bare være venner …”, som en venninne av dattera mi pleier å si når noen i venninneflokken er uenige om noe. Det er jo en god tanke. Men verden er dessverre ikke så enkel. “Ka dæm tenke med??”, pleier kompisen min å si. Jauda, han har et poeng …

Men nå skal jeg drikke kaffe …og valget ble bolle. Det vil jeg også anbefale Kaur: Ta deg en bolle! Eller som de sier i Østfold (?): Ta’rræ en bolle’a!” (Will do!)

Foto: Kaur, og de … (skjermdump Instagram)