Kort anekdote: Da jeg var i militæret lærte jeg at å skyte spurv med kanoner, var sløsing med ammunisjon. Jeg lærte også at pistol egnet seg svært dårlig i strid, og at maskingevær var mye mer treffsikkert; skyter du 300 skudd i en “smæla”, har du i alle fall håp om å det minste treffe med ei kule. Men nok om spurv og kanoner og pistol.
Det enkleste er derfor ikke pistol, og her sikter(!) jeg ikke til den fysiske tingen som kalles pistol, men til uttrykket. For Amrit Kaur, den norske politikeren i Rød Ungdom, ikke den kanadiske skuespillerinnen med samme navn, har vært ute og uttalt seg pva partiet (eller seg selv?), etter at hun ble kastet på glattcelle (nå tror jeg de stort sett går mer eller mindre frivillig inn selv, og ikke blir “kastet”, men ok …). Og det å bli “kastet” på glattcelle er jo noe av det minste man må ofre for å gjøre noe positivt for verdensfreden og de undertrykte.
For ungdomspartiet til Rødt – Rød ungdom – skal jo være til for de undertrykte her i verden. Og det er jo mange å ta tak i og velge blant. Jeg kunne laget en lang liste over “de undertrykte” her i verden, men fokuserer på det samme som frøken (fru?) Kaur har tatt til seg. I skuddet (skuddlinja?) er for tiden palestinerne. Jeg mener også de er undertrykte, noe jeg har ment lenge, men mener kanskje også (kanskje, fordi jeg ikke kjenner til deres politiske agenda så alt for godt) at de må slutte å sende opp raketter andre dager i året enn på nyttårsaften.
Jeg kjenner faktisk et par palestinere. To jenter, eller damer kan man kalle dem nå, for de er først i 20-årene. De er begge trivelige og reflekterte damer, og de har en ting til felles. I den grad vi har snakket om det så er begge enige i at Hamas ikke akkurat er den retningen de ønsker palestinerne flest, skal styres etter. De sammenligner dem med vårt Fremskrittpartiet, et parti som også skal være for “folk flest” og som blir benevnt å være ytterst til høyre i – ikke bare norsk politikk – men også sammenlignet med tilsvarende europeiske parti for “folk flest”. Hamas er enda mer radikale, mener de to, for de er villige til å bruke våpen for å understreke sin politiske agenda – som er å “viske Israel som nasjon vekk fra kartet (nerri dær). Jeg har ingen sterke tanker rundt konflikten egentlig, man kan ikke ta alt innover seg, særlig når en bor i fredelige Trøndelag, milevis fra raketter og nød og ruiner, død og fordervelse. “Dæmm får nå bare hoill på ….”, som en god venn av meg pleier å si om ting han ikke kan påvirke i særlig grad, eller som er for langt vekk til å ta alt for mye innover seg. Skulle man ta verdens sorg innover seg så hadde vi vel vært dystopiske hele bunten. Personlig har jeg mer enn nok annet å bekymre meg over. Om jeg skal spise boller eller smultringer til kaffen, for eksempel. Eller om Rosenborg vinner serien i år, eller rykker ned. Eller om Norge vinner MGP til helga (noe de ikke gjør), men nok om det …
Nevnte Kaur (Rød ungdom( har vært ute (av glattcella). Og hun har slengt med leppa. Hun har kalt diverse personer for terrorister. Og det er jo ikke pent sagt. Så fornærmende kan det å bli sammenlignet med andre som har fått dette stemplet, at man både blir sint, lei seg og – kanskje mest – oppgitt. Jeg tror det siste er den mest vanlige reaksjonen, selv om man utad – i aviser og media forøvrig – helst skal uttrykke sinne også. “Ta fra dem pengestøtten!” Men det enkleste her er det jeg alltid har ment: Overse slike personer totalt, så får de heller ingen omtale. Men media lever jo av å skape konflikter, og slike uttalelser vil ethvert anstendig mediehus kaste seg over som ulver kaster seg over …, ja, noe (jeg vet ikke hva dagens ulver kaster seg over lengre. Finnes det igjen noe sau å kaste seg over?)
Nå skal Kaur og … hun i AUF, jeg husker ikke navnet, møtes og “snakke ut”, som det heter. Og Kaur har trukket uttalelsen tilbake, eller det jeg tror er at noen har, ikke bare hvisket henne i øret, men ganske så kraftig uttalt seg til henne: “Slikt får du ikke lov å si når du er leder, det ødelegger for oss!”. Så Kaur har ikke hatt noe valg. Hun måtte gjøre det som så populært heter “krype til korset”. Og alle vet vi jo at det er litt ydmykende.
Kaur ble jo “valgt” til leder av Rød Ungdom etter det som flere innad kalte et kupp, noe som ikke er uvanlig i politikken. Jeg synes det er skremmende at “ledere” i politikken uttaler seg på den måten mange gjør, ikke bare Kaur, men kanskje særlig fra den kanten. En forsamling av unge radikale menn og kvinner (og de), som i teorien kan komme til å sitte som statsminister en dag, selv om jeg er overbevist om at det neppe kommer til å skje. Men, som kompisen min pleier å si: “Man vet nå alder ka sånne finnj på …(alder=aldri).
Jeg håper at vi en dag skal tenke på 22. juli som en “varm sommerdag i juli”, og ikke som en dag hvor Norge var badet i terror, blod og død. Jeg er for frihet, hygge og kos, ikke “krig og fred og sånn …” (eller jo, fred: Ja!). “Det er jo bedre å bare være venner …”, som en venninne av dattera mi pleier å si når noen i venninneflokken er uenige om noe. Det er jo en god tanke. Men verden er dessverre ikke så enkel. “Ka dæm tenke med??”, pleier kompisen min å si. Jauda, han har et poeng …
Men nå skal jeg drikke kaffe …og valget ble bolle. Det vil jeg også anbefale Kaur: Ta deg en bolle! Eller som de sier i Østfold (?): Ta’rræ en bolle’a!” (Will do!)
Foto: Kaur, og de … (skjermdump Instagram)
