“Hei fininger”

Slik starter bloggeren “Sraad” sitt innlegg av 29. januar i år. Sraad er vel en blogger som de fleste som har lest blogger opp gjennom mer enn 10 år kjenner til, Hun har vel blogget siden 2012 eller der omkring og er en av de tidligere ungjentene som har kommet seg opp og frem pga bloggingen. Helt greit for meg; jeg har ikke noe misunnelse å øse ut overfor henne. For Isabel Shirog Raad er, på lik linje med en tidligere såkalt toppblogger ved etternavn Isachsen, et firma. Hun står bak bl.a. firmaene “Isabel Raad AS”, hvor hun både er daglig leder og styreleder og firmaet Ivorie AS, hvor hun er styreleder. Angående bloggen sin så kaller hun seg en åpen og ærlig blogger. Vel …, jeg skal ikke mene noe om det.

Som ethvert annet firma som starter opp, så er hensikten selvsagt å tjene penger. Det er stort sett to ting du kan selge som firma, enten tjenester eller varer. Selvsagt er dette helt legalt, og jeg beundrer i utgangspunktet alle som klarer å starte firma som går bra. Sraad selger selvsagt varer, i alle fall er det ukjent for meg om hun selger noen tjenester. Det går selvsagt i mote og skjønnhet, som er den nisjen frøken Raad (eller er det fru?) føler hun behersker. Og suksess har hun tydeligvis fått, for hun har bl.a. sitt eget godlukt-merke i diverse butikker som selger produkter for unge jenter. Kanskje også eldre jenter, det aner jeg ikke, men det er sikkert også noen ikke-fullt-så unge jenter som kjøper dette produktet for å få tilbake ungpike-følelsene fra glansdagene. Før tyngdekraften og den ubønnhørlige aldersprosessen startet sin destruktive ferd mot et mer blasert ytre, et sted hvor vi alle skal etter hvert, om vi liker det eller ikke – om vi vil det eller ikke.

Så populære er produktene til nevnte firma – “Sraad”, at butikkene som selger disse opplever at, ikke bare selges de i bøtter og spann, men også i tillegg stjeles over en lav sko. Dette har medført at butikkene ikke kan stille ut produktene i hyllene, men må ta selve kjøpsproduktet ut av eskene de kommer i og gjemme de under disken, for å unngå at de blir stjålet (eller “stjelet” som ungdommene sier i dag).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er selvsagt ikke nevnte Sraads sin skyld – jeg mener jo ikke det, men er det lov å skylde litt på henne likevel? For hvem er det som har skapt det kjøpepresset og det stadige uoppnåelige målet som unge jenter, og forsåvidt også unge kvinner, higer etter? Er det butikkene? Eller er det de unge jentene som for mer enn 10 år siden startet en blogg “på pikerommet med en sliten laptop” og deretter etter hvert fant ut at de kunne tjene penger på å skrive i vei om hvor vakker og skjønn og vellykket du kunne bli, bare du kjøpte de produktene de anbefalte? Der har jeg et svar, men det har du kanskje selv også?

Jeg kan også anbefale et produkt og skrive om det, men jeg ville ikke tjene noen penger på det, og da ville kanskje min motivasjon for å skrive noe om det i utgangspunktet vært ganske uinteressant. Det ville kun være en slags anbefaling om at “dette produktet må du bare prøve, for det var helt fantastisk!!”. Og noen ville kanskje prøve det, og noen ville sagt seg enig, mens andre (gjerne de som aldri er enig med noen av prinsipp) ville avvist anbefalingen min og kanskje tatt seg bryet med å skrive et motsvar på blogg, hvis anbefalingen hadde kommet der. Om det er dasspapir eller annet jeg anbefaler, er ett fett. Vel, nå var kanskje dasspapir ikke den beste anbefalingen kanskje, men nå har jeg jo skrevet det da (og jeg har dessverre ingen rettetast på tastaturet mitt).

“Fininger”, hvem er det? Er du en fining? Er jeg? Nei, jeg tror ikke jeg er i målgruppen der. Oi, sann, hva skrev jeg her? Målgruppen. For “finingene” til Sraad er selvsagt kundene hennes, eller eventuelle potensielle kunder.

Nå er det selvsagt ikke bare Sraad som driver reklame for diverse produkter du kan stjele om du tar sjansen, men også andre bloggere, eller influensere som de liker å kalle seg i dag. Særlig innen mote og skjønnhet er det disse tidligere toppbloggerne opererer innenfor. Jeg har ikke sett en eneste toppblogger eller influenser som skriver om hvor vellykket du kommer til å føle deg, bare du bruker det riktige dasspapiret. Kanskje er det der jeg som blogger skal finne min nisje?