Bildet: Jenta på bildet har ikkje noko med artikkelen å gjera. (foto: rteworld)
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn i butikken bare for å se på noen jakker, eller gensere. For jeg hadde vært på flere butikker i det siste og sett etter gensere som ikke hadde store lommer på siden og hetter, og som i beste sagge-ånd gikk langt ned på låra. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, spurte jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert igjen. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn nok en gang bare for å se på noen jakker, eller gensere. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun også fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til enda en gang til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere her også. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, sa jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
(De neste fire avsnittene er bare gjentagelse av det som står over, så du trenger ikke lese mer, hvis du har annet å gjøre …)
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert igjen. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn nok en gang bare for å se på noen jakker, eller gensere. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun også fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til enda en gang til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere her også. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, sa jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert igjen. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn nok en gang bare for å se på noen jakker, eller gensere. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun også fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til enda en gang til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere her også. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, sa jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert igjen. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn nok en gang bare for å se på noen jakker, eller gensere. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun også fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til enda en gang til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere her også. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, sa jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
“Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?” Sa hun da jeg kom inn. I tillegg smilte hun i det hun sa det. Jeg ble provosert igjen. Jeg skulle bare se, tenkte jeg. Hadde forsøkt å lure meg inn nok en gang bare for å se på noen jakker, eller gensere. “Har dere sånn vanlige gensere?”, spurte jeg. “Ja, vi har noen på tilbud akkurat nå”, svarte jenta smilende, mens hun også fortsatte å henge nye plagg på et stativ. “Hvilken størrelse bruker du?”. “Tja, det er vel i utgangspunktet ‘lardsj'”, prøvde jeg på den beste engelsken jeg kunne få til enda en gang til. “Lardsj …”, gjentok jenta mens smilet ble litt smalere her også. “De kan være litt små i størrelsene. Jeg ville anbefalt å gå opp en størrelse, til ‘ækstra lardsj'”. Ok, tenkte jeg, mens jeg så for meg små kineserbarn sitte i en innestengt fabrikk og betjene store maskiner, mens en kineserinne stod med strengt blikk og ropte ukvemsord til barna.
“Hva med denne her?”, spurte hun med smilet tilbake på plass. Jeg ville se litt selv. “Nei, feil farge”, sa jeg til den veldig lyse genseren. “Du har den ikke i blå?”, spurte jeg. Hun så litt i bunken. “Nei, ikke på tilbud, tror jeg”. MEN FÅ SE DET DU IKKE HAR PÅ TILBUD DA!!, tenkte jeg. “Men få se det du ikke har på tilbud da”, sa jeg. Hun gikk bort til en annen avdeling. “Hva med denne her, denne tror jeg kler deg”, sa hun mens hun hold opp genseren slik bare de som jobber i klesbutikk gjør. Som det er en skjør og porøs gjenstand, som kan falle fra hverandre når som helst. “Har du en uten hette?”, spurte jeg. Smilet forsvant igjen. “Jaa …”. Hun så seg litt rundt. “Det er disse som er mote nå”, fortsatte hun. “Jeg kan se litt selv”, sa jeg. “Bare spør hvis du trenger hjelp”, sa hun og forsvant. Jeg lurte meg ut da hun snudde ryggen til.
Jeg ga opp.
