Bildet: Skjermdump fra NRK, Norges tøffeste, sesong 5, episode 6, 00:23 sekunder inn i episoden.
Jeg lærte meg tidlig i oppveksten at det var enkelte ord jeg ikke burde ta i min munn. Og selv om jeg ikke kunne påregne å vaske min munn med vann og såpe (“Akk! Gakk at vaske eders Mund med vand og sæbe, så Belsebub ikke kan vanære eders Mund med galde, og eders sjel ikke ender i Gehenna!”, som det kanskje burde stått i Bibelen?), så hendte det at jeg tok det forbudte ord: FAEN! i min munn, selv som barn. For de eldre guttene utesket ofte dette ordet i sin munn, og for å være litt større enn jeg (eller vi) var, så hendte det at jeg (og de andre kompisene mine) sa FAEN! til tider. Og da følte vi oss riktig så tøffe! Men vi måtte passe på så “de voksne” ikke hørte det. Selv om de brukte det både titt og ofte selv. Faren min, husker jeg, sa ofte FAEN! Det syntes jeg var tøfft. Særlig når han holdt på med noe arbeid utendørs. Ellers brukte han ordene “jævla …”, “hælvetes …”.Særlig når han ikke fikk til det han skulle gjøre utendørs.
“Skriv om livet i gamle dager. Velg deg en periode fra denne tiden som du har lest litt om.”, var en stil jeg skrev i fjerde klassen på barneskolen. Der brukte jeg uttrykket “faenskapet”. Det slo ikke helt godt an hos læreren. Utdrag med kommentarer fra læreren, men først det jeg skrev:
I det gamle Coventry&western var livet hardt. Det var det også i Norge på den tida. Så hardt at folk måtte spise bark og lav og mose, og mange døde av det. Livet var hardt og mange døde også på grunn av noe som het tæring. Det er der uttrykket tæring etter næring stammer av. Ja, så hardt var livet at man måtte gå på ski til skolen og bilene gikk på noe som heter Knott. I dag er knotten borte, selv om det finnes det irriterende insekt som også kalles knott. Dette insektet er så irriterende at uansett hvor mye du vifter så blir du ikke kvitt faenskapet. Det kryr inn i ører, neseganger, munnhule og øyevipper. Da klør det noe så inni fandenivoldsk etterpå, når den har stukket, slik at det ofte blir store sår og skorper etter all kløingen. De hadde ikke TV under krigen og radioapparatene ble tatt i fra folk fordi de lyttet på London og BBC. Dette var ikke lov sa de, Livet i gamle dager var hardt. Jeg kunne ikke levd da tror jeg.
LÆRERENS BEMERKNING: Fin historie, men lit springende. Du mener sikkert “i det gamle western-livet”. Coventry er en by i England og et fotball-lag og uttrykket skrives “Country and Western”, men det angir en musikksjanger og ikke en tidsepoke. Uttrykket “Western” er vel en litteratursjanger og filmsjanger; Westernbøker, Westernfilmer, etc. Bedre i kalle det “I det ville vesten”. “Tæring etter næring” kan du ikke bruke her, og det heter “stammer fra” ikke “stammer av”. Bark eller mose tror jeg ikke de spiste under krigen. Riktignok var det mangel på en del varer, men direkte matmangel var det ikke slik at man døde av det. Er dette noe du har hørt fra noen? Noen dyrket poteter og andre grønnsaker under krigen, også i byene. Tæring er riktignok en sykdom, men uttrykket “tæring etter næring” betyr at man må forvalte de ressursene man har, så godt man kan – økonomisk. Knott og knott er ikke det samme, selv om ordet er det samme. Knott ble brukt som drivstoff i biler under krigen og var en slags gass som ble laget når man brente ved, mens den andre knotten er et insekt som ikke stikker, men suger blod fra blant annet mennesker. Det lille insektet sprøyter inn et veldig mildt giftstoff i kroppen vår som forårsaker kløen. Ser helst at du ikke bruker banneord når du skal beskrive noe i stilene dine. Det tar seg ikke ut.
Ok, det ble slutt på banningen i stiler en stund – i alle fall på barneskolen, selv om jeg syntes “faenskapet” ikke var et banneord, for faren min brukte også det ordet titt og ofte. FAEN!, derimot, var et banneord. For det hadde jeg sagt i en sangtime i andre klasse på barneskolen (og lærerinnen var formann i menighetsrådet), og jeg fikk med melding hjem som jeg måtte vise til foreldrene mine. I dag brukes “faen” til og med i NRK. Til og med “fokk!”
I siste året på ungdomsskolen, som den gang var niende, fikk jeg for første gang høre et annet ord: FUCK! Dette ordet, fikk jeg høre av en for-seg kompis, betyd noe usigelig stygt. Men det hadde ulike meninger. FUCK OFF! var så mildt at det gjerne kunne brukes til vanlig og betød noe sånt som “ha deg vekk!”. Det kunne også bety “jævla”, a la “those fuckings horses”. Men jeg ble aldri noen storforbruker av ordet FUCK! En tid trodde jeg at fotballklubben FCK i Danmark het FUCK!, men det gjorde den jo ikke, fant jeg etter hvert ut.
I dag sier både ungdommen og voksne FOKK! SHIT! og det før nevnte FAEN! Og det er ingen som reagerer lengre. Til og med i NRK er det et vanlig brukt ord. Liker jeg det? Mnai! Jeg er ikke religiøs, men kunne tenkt meg mer milde uttrykk. Her er noen forslag:
HIMMEL! ( i stedet for SHIT!)
JØYE MEG!
HELLE DUSSEN ASSA! (i stedet for FAEN ASSA!)
KOM DEG VEKK! (i stedet for FOKK OFF!)
OJ! (i stedet for FAEN!)
Noe sier meg at jeg ikke vil bli hørt. Fy faen assa!
