livsstil

Et forholdsvis nytt fenomen har dukket opp langs våre veier. Ja, ikke bare det, men også et forholdsvis nytt ord: Ladekø! Og det er et fenomen som de som kjører el-bil gjerne blir rammet av. For el-biler går på dette usynlige fenomenet som dukket opp i norske husholdninger en gang på slutten av 1800-tallet, nemlig strøm. For første gang kunne fruentimmerne bruke elektriske mixmastere til å lage krem med , kontra den alminnelige håndvispen. Og for første gang kunne far lese avisene med lys fra en skinnende elektrisk stålampe, i stedet for i lyset av en parafinlampe, mens mor kunne sy i restskinnet fra fars leselampe. Det var de moderne tider som kom.

Bildet: rteworld med el-gitar. Men den låt liksom ikke det samme uten strøm. Sånn er det med el-bil også. Fin å sjå på og “karet” å eie, men den funker dårlig uten strøm! (foto: rteworlds bror)

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

El-bilen kom for aller første gang faktisk for over hundre år siden, rundt 1905. Og skotten Robert Anderson skal en gang rundt 1835 ha bygd om en hestevogn til en selvgående vogn som gikk på ikke-oppladbare blybatteri. I Norge kom el-bilene for fullt rundt 2010, men allerede i 1919 produserte Stavern Bilfabrikk rundt 10 elektriske lastebiler, og i 1971 produserte Strømmens (!) Værksted tre prototyper.

Tesla er den desidert mest profilerte el-bilen, og enhver person med litt ambisjoner om å ta seg ut godt i trafikken, startet å kjøre denne bilen, som i tillegg til å være den el-bilen med den høyeste sigarførings-faktoren og statussymbol, også er det el-bilmerket som ligger høyest på klagetoppen fra brukerne. Tesla-eier over hele Norge har i lang tid klaget til leverandøren av dette bilmerket. Bare ta et søk på nettet, så kommer mange artikler opp med misfornøyde Tesla-eiere som har ligget i mang en kamp med Tesla. Faktisk er det den bilen som ligger på klagetoppen i Norge, ifølge Forbrukerrådet. Likevel er det ingen som kjøper og kjører mer Tesla enn vi i Norge, sammenlignet med innbyggerantallet (se samme artikkel).

I påsken har det vært ikke bare ladekø langs veiene, men også ladekaos. Visstnok så lange ladekøer har det vært at elbilene skapte farlige situasjoner langs ladestasjonene langs riksvei 3, bl.a. i Alvdal og Elverum i påsken (VG.no, 2.4.2024). En el-bilist VG intervjuet fortalte at det kanskje stod 100 Teslaer i ladekø langs veien. Og samme bilist forteller at en kvinne begynte å gråte da hun ikke fikk laderen til å virke, da turen hennes endelig hadde kommet. Det var visst helt spinnvilt. Og gråtende kvinner langs veiene vil vi jo ikke ha. Det er vel alle enige om.

Men el-biler skal vi visst ha om vi vil eller ikke, for EU har lenge snakket om – ikke bare en utfasing av vanlige bensin- eller dieseldrevne biler – men et forbud mot det som kalles fossil-biler fra 2035. Noen mener det er galskap satt i system, og ikke er det særlig overraskende at det er FrP som er mest himmelfallen i Norge, mens MDG på sin side antakelig hadde sett at all vanlig biltrafikk hadde blitt forbudt. Vi skal alle “ta bussen” og da selvsagt en el-buss.

Jeg har hatt mange biler gjennom mitt snart 100-årige liv. Min første bil var en Peugeot 504 som jeg arvet fra onkelen min. 1971-model. Rød, stolt og ny var den da den rullet ut fra samlebåndet i Frankrike en gang rundt 1970 og satte ferden med båt til Norge og Trondheim. Ikke visste den at en ung og fersk førerkortinnehaver på 18 år skulle kjøre denne bilen som sin første. Kanskje hadde også franskmennene i forholdsvis tempererte Frankrike misforstått det trønderske klimaet på fjell-landsbygda jeg bilerte i (er det noe som heter det? “Bilerte” …, hvis ikke har jeg funnet opp et nytt ord). For oljefilteret hadde en tendens til å sprenges når temperaturen kom under 0 grader. All oljen rant ut, så etter en tre-fire slike hendelser hadde jeg alltid 4 liter olje og et nytt oljefilter med på mine turer. Men det er klart det er dyrt i lengden. Og her glemte jeg å skrive at den gikk forøvrig på bensin, selv om den på slutten av karrieren brukte mer olje enn bensin.

Å bilere med el-bil, eller skulle jeg skrevet briljere heller? er ikke noe å stå etter. Så lenge den suser avgårde (forøvrig debutalbumet til deLillos fra 1986), er det greit, men når du skal fylle …, nei, jeg mener selvsagt lade …, så er det ikke greit å stå flere timer i ladekø med gråtende kvinner. På påsketur, eller “på tur” generelt, skal man jo helst slappe av og “lade batteriene” – altså de menneskelige batteriene. Men å lade batteriene på påsketur nå, handler mer om å lade batteriene på bilene og ikke lade de batteriene man trenger for å slappe av. Og tillegg må man lade batteriene på mobilen, pc-en, tannbørsten. Men det får jeg heller skrive om en annen gang.

NB! Dette var ikke et innlegg som på noen som helst måte var ment å skulle krenke el-bileiere eller innehavere av Tesla. Så om noen av dere har rotet dere inn på siden min av ren vanvare: Unnskyld! Men siden dere allerede er her, og har kommet hit allerede: Kjør bensinbil! Så kommer du deg i alle fall ned fra påskefjellet før uka er omme. Og du slipper å stå i ladekø med gråtende kvinner. Og – hvis du ikke visste det: Du kan lade mobilen i en bensinbil også, så det er ingen grunn til at gråten skal ta deg i en bensinbil. Sjekk sigarett-tenneruttaket, selv om det uttaket begynner å bli kraftig avleggs i dagens biler. Men nå skal jeg drikke kaffe. Hvis strømmen virker da … Jo, det må den jo gjøre, siden pc’n fremdeles virker. Strøm er rart, enten er den der og virker, eller så er den ikke der, og virker ikke, Rart, eh?

Her er for øvrig refrenget på deLillos låt “Suser avgårde alle mann” som du kan nynne neste gang du står i ladekø:

Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo

(fra genius.com)

Bildet: Etter at lading av el-bil kom, snakker vi også annerledes (skjermdump fra NRK. Side om side, sesong 5, episode 1 “Farvel Kopperud”)

0 kommentarer

Noen ganger kan det være vanskelig å få sove. Særlig om natta. Søvnproblemer er til og med et marked for kommersielle tilbydere av ulike preparater. Legemiddelstanden tilbyr – på resept – ulike neddopingspraparater de kaller “innsovningsmidler”. Sovetabletter noe feilaktig kalt, for de får deg ikke til å sove, bare til å “lette” innsovningen – i beste fall. Atter andre sverger til urte-te. Vel, dem om det.

Selv sverger jeg til konsentrasjon og har aldri verken tatt sovepiller eller urte-te. For tabletter eller urte-te er sjelden eller aldri the solution, kanskje heller det motsatte, for de skaper avhengighet (vel, kanskje ikke urte-te da…). Og den enkleste måten å få sove på er å konsentrere seg om å ikke konsentrere seg om noe. Meta-konsentrasjon. Men det krever læring, for det er ikke enkelt. Det enkleste er å være trøtt, kanskje utslitt, selv om det generelt ikke er bra på lang sikt. Det enkleste og beste er å ha faste soverutiner. Vel og merke trenger du ikke legge deg til samme tid hver kveld, men lærer du deg å stå opp til fast tid om morgenen, så er det en bra Bing-ting. Og med “morgenen” så gjelder alle klokkeslett før kl. 0800. Drøyer du i senga noe lenge etter klokka 0800 skal det mye til for å sovne raskt om kvelden.

Andre metoder, som folk har anbefalt opp gjennom historien – kanskje mer kjente – er å telle. Sauer for eksempel. Det klassiske bildet er å telle sauer som hopper over et gjerde. Men sauer hopper sjelden over gjerdet, de går heller i gjennom, eller rundt. Det vet alle som har drevet litt med sau. Og selv om sauen er dum som ei ku, er den ikke så dum at den forsøker å hoppe over et gjerde. Det har den ikke spenst til. Men hva du teller – om det er sauer eller ikke – har mindre betydning, bare du teller. Du kan like gjerne telle frosker, måker eller krokodiller som hopper opp av vannet, selv om sistnevnte sannsynligvis vil gi deg nightmares. En venn av meg sa han som regel tellet til tre før han sovnet. Ja, men det er jo bra, sa jeg, å telle kun til tre. Jo, sa han, men andre ganger må jeg telle helt til halv fem….

Å ikke få sove er utmattende. Ligger du og vrir deg i senga noe særlig lengre enn 20 minutter er det like greit å stå opp og gjøre noe. Lese en bok, se på telefonen din (selv om dette egentlig ikke anbefales), ta deg et lite måltid (heller ikke anbefalt), eller rett og slett sove på trass. Hva som menes med det siste vet jeg ikke helt, men en annen kompis av meg sa han ble irritert når han ikke fikk sove og prøvde å ikke å få sove. Det hjalp. Han klarte ikke å holde seg våken når han prøvde på det. Meta-konsentrasjon igjen. Eller negativ forsterkning som det heter i psykologien.

Alle har netter der vi føler vi ikke klarer å få sove før klokka halv fem. Det er utmattende i lengden, særlig hvis du skal på jobb til klokka 0800. Men de fleste av oss klarer fint derpåfølgende dag hvis vi ikke har sovet særlig godt natta før. Det pleier som regel å “gå seg til” neste natt. Klarer du ikke å sove flere netter på rad har du et problem, og da bør du gjøre noe. Hva vet jeg ikke. Telle til tre kanskje? Eller urte-te. Vel, som alltid, det er ditt valg. Godt valg!

0 kommentarer

Stikkord: livsstil

Å b(r)il(j)ere med el-bil (dut-n-doo doo)

Om å telle til tre (eller halv fem …)