Et forholdsvis nytt fenomen har dukket opp langs våre veier. Ja, ikke bare det, men også et forholdsvis nytt ord: Ladekø! Og det er et fenomen som de som kjører el-bil gjerne blir rammet av. For el-biler går på dette usynlige fenomenet som dukket opp i norske husholdninger en gang på slutten av 1800-tallet, nemlig strøm. For første gang kunne fruentimmerne bruke elektriske mixmastere til å lage krem med , kontra den alminnelige håndvispen. Og for første gang kunne far lese avisene med lys fra en skinnende elektrisk stålampe, i stedet for i lyset av en parafinlampe, mens mor kunne sy i restskinnet fra fars leselampe. Det var de moderne tider som kom.
Bildet: rteworld med el-gitar. Men den låt liksom ikke det samme uten strøm. Sånn er det med el-bil også. Fin å sjå på og “karet” å eie, men den funker dårlig uten strøm! (foto: rteworlds bror)
El-bilen kom for aller første gang faktisk for over hundre år siden, rundt 1905. Og skotten Robert Anderson skal en gang rundt 1835 ha bygd om en hestevogn til en selvgående vogn som gikk på ikke-oppladbare blybatteri. I Norge kom el-bilene for fullt rundt 2010, men allerede i 1919 produserte Stavern Bilfabrikk rundt 10 elektriske lastebiler, og i 1971 produserte Strømmens (!) Værksted tre prototyper.
Tesla er den desidert mest profilerte el-bilen, og enhver person med litt ambisjoner om å ta seg ut godt i trafikken, startet å kjøre denne bilen, som i tillegg til å være den el-bilen med den høyeste sigarførings-faktoren og statussymbol, også er det el-bilmerket som ligger høyest på klagetoppen fra brukerne. Tesla-eier over hele Norge har i lang tid klaget til leverandøren av dette bilmerket. Bare ta et søk på nettet, så kommer mange artikler opp med misfornøyde Tesla-eiere som har ligget i mang en kamp med Tesla. Faktisk er det den bilen som ligger på klagetoppen i Norge, ifølge Forbrukerrådet. Likevel er det ingen som kjøper og kjører mer Tesla enn vi i Norge, sammenlignet med innbyggerantallet (se samme artikkel).
I påsken har det vært ikke bare ladekø langs veiene, men også ladekaos. Visstnok så lange ladekøer har det vært at elbilene skapte farlige situasjoner langs ladestasjonene langs riksvei 3, bl.a. i Alvdal og Elverum i påsken (VG.no, 2.4.2024). En el-bilist VG intervjuet fortalte at det kanskje stod 100 Teslaer i ladekø langs veien. Og samme bilist forteller at en kvinne begynte å gråte da hun ikke fikk laderen til å virke, da turen hennes endelig hadde kommet. Det var visst helt spinnvilt. Og gråtende kvinner langs veiene vil vi jo ikke ha. Det er vel alle enige om.
Men el-biler skal vi visst ha om vi vil eller ikke, for EU har lenge snakket om – ikke bare en utfasing av vanlige bensin- eller dieseldrevne biler – men et forbud mot det som kalles fossil-biler fra 2035. Noen mener det er galskap satt i system, og ikke er det særlig overraskende at det er FrP som er mest himmelfallen i Norge, mens MDG på sin side antakelig hadde sett at all vanlig biltrafikk hadde blitt forbudt. Vi skal alle “ta bussen” og da selvsagt en el-buss.
Jeg har hatt mange biler gjennom mitt snart 100-årige liv. Min første bil var en Peugeot 504 som jeg arvet fra onkelen min. 1971-model. Rød, stolt og ny var den da den rullet ut fra samlebåndet i Frankrike en gang rundt 1970 og satte ferden med båt til Norge og Trondheim. Ikke visste den at en ung og fersk førerkortinnehaver på 18 år skulle kjøre denne bilen som sin første. Kanskje hadde også franskmennene i forholdsvis tempererte Frankrike misforstått det trønderske klimaet på fjell-landsbygda jeg bilerte i (er det noe som heter det? “Bilerte” …, hvis ikke har jeg funnet opp et nytt ord). For oljefilteret hadde en tendens til å sprenges når temperaturen kom under 0 grader. All oljen rant ut, så etter en tre-fire slike hendelser hadde jeg alltid 4 liter olje og et nytt oljefilter med på mine turer. Men det er klart det er dyrt i lengden. Og her glemte jeg å skrive at den gikk forøvrig på bensin, selv om den på slutten av karrieren brukte mer olje enn bensin.
Å bilere med el-bil, eller skulle jeg skrevet briljere heller? er ikke noe å stå etter. Så lenge den suser avgårde (forøvrig debutalbumet til deLillos fra 1986), er det greit, men når du skal fylle …, nei, jeg mener selvsagt lade …, så er det ikke greit å stå flere timer i ladekø med gråtende kvinner. På påsketur, eller “på tur” generelt, skal man jo helst slappe av og “lade batteriene” – altså de menneskelige batteriene. Men å lade batteriene på påsketur nå, handler mer om å lade batteriene på bilene og ikke lade de batteriene man trenger for å slappe av. Og tillegg må man lade batteriene på mobilen, pc-en, tannbørsten. Men det får jeg heller skrive om en annen gang.
NB! Dette var ikke et innlegg som på noen som helst måte var ment å skulle krenke el-bileiere eller innehavere av Tesla. Så om noen av dere har rotet dere inn på siden min av ren vanvare: Unnskyld! Men siden dere allerede er her, og har kommet hit allerede: Kjør bensinbil! Så kommer du deg i alle fall ned fra påskefjellet før uka er omme. Og du slipper å stå i ladekø med gråtende kvinner. Og – hvis du ikke visste det: Du kan lade mobilen i en bensinbil også, så det er ingen grunn til at gråten skal ta deg i en bensinbil. Sjekk sigarett-tenneruttaket, selv om det uttaket begynner å bli kraftig avleggs i dagens biler. Men nå skal jeg drikke kaffe. Hvis strømmen virker da … Jo, det må den jo gjøre, siden pc’n fremdeles virker. Strøm er rart, enten er den der og virker, eller så er den ikke der, og virker ikke, Rart, eh?
Her er for øvrig refrenget på deLillos låt “Suser avgårde alle mann” som du kan nynne neste gang du står i ladekø:
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
Dut-n doo doo
Dut-n doo, doo doo
(fra genius.com)
Bildet: Etter at lading av el-bil kom, snakker vi også annerledes (skjermdump fra NRK. Side om side, sesong 5, episode 1 “Farvel Kopperud”)
