Skal vi tro dagens trender i forbindelse med inntak av “mat” – og mat er jo i utgangspunktet alt som går inn det relativt store hølet vi har midt i nedre del av ansiktet og som hunkjønn maler rammen rundt hølet rødt med fargestifter – så er frø og belger av diverse slag noe som mange tror er løsningen på et godt kosthold. Diverse typer frø og belgfrukter skal visst være løsningen på et – om ikke evig – så i alle fall langt liv.
For det er både mange kalorier i mange typer frø og mange forskjellige vitaminer som er sunt for oss mennesker. Lettvint er det kanskje også; i stedet for å bruke lang tid på å tilberede et avansert måltid, kan vi kjøpe en pose med (sikkert) dyrt frø og knaske i vei. Sammenligningen med fugler kommer automatisk i mine superskarpe hjerne.
For vi mennesker har jo mistet rovdyrtennene vi kanskje hadde for lenge siden, hvis vi har hatt det noen gang som rase. Vi trenger ikke lengre gå på jakt, drepe et bytte for deretter glefse det rått i oss for å skaffe oss noe i magen. Om vi har gjort det, så har vi også i arkaisk tid tilberedet maten ved å varmebehandle den, slik at den kan fordøyes, og ikke minst spises, lettere. Men vi var nok mer “samlere” før vi gikk over til å bli jordbrukere av ymse slag og sluttet å gå på mammut-jakt (de tidlige menneskene jaktet på og spiste så mye mammut at de faktisk utryddet dette dyret for lenge siden. Det er kanskje bra, for tenk å møte på en stor mammut i våre skoger i dag! Det får holde med elgen, selv om den kan være olm den også).
Ulike mattrender kommer og går. Skal vi få i oss de ulike vitaminene og antioksidanter kroppen vår trenger, så kan vi ikke bare spise en type mat, men må variere kostholdet. Kostholdseksperter – de som har studert ernæring – anbefaler alle et variert kosthold. Og så er det noen ting vi kan spise – i tillegg. Men mat er også litt mote, og ulike ikke utdannede og selvutnevnte “kostholdseksperter” (les: matbloggere) gir oss mer eller mindre gode råd om hva vi skal putte gjennom hølet i ansiktet på vei ned til ulike mottakere av dette som ender opp i våre mager, der det viderefordeles til kroppens ulike deler etter hvert. Og det som kroppen ikke trenger vet vi jo alle hvor kommer ut. … kom plutselig til å tenke på at det er bra det ikke kommer ut samme vei. Da hadde vi hatt problemer med å bedrive f.eks. kyssing (og de), og begrepet “dårlig ånde” ville hatt en annen betydning.
Så hvor sunt er det å spise frø, belger og kjerner? Er det sunt i det hele tatt? Gir det noen avgjørende effekt? Vel, jeg er ingen kostholdsekspert og skal ikke uttale meg, men for å bruke det populistiske ordtaket “forskning viser …”, så viser forskning at svaret er “vi vet ikke”. Ved gjennomlesning av 9000 forskningsrapporter fant doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap, Erik Arnesen, “[…] ingen relevante studier på mennesker om frø spesifikt.” (kilde: Adresseavisen 10.5.24), selv om inntak av nøtter av en viss mengde per dag kan være helsefremmende for å unngå hjerte- og karsykdommer, med andre ord. Men nøtter er jo noen allergiske mot, og peanøtter omtyllet i salt er jo faktisk det motsatte av sunt, fordi nettopp saltet er jo ikke direkte helsefremkallende, særlig de som har høyt blodtrykk og som er disponerte for hjerte- og karsykdommer. Og kvinner kan også rammes av dette, selv om det heter “karsykdommer”. (haha, siste var en vits … tok du han?).
Du som spiser frø og belgfrukter som en flerfarget og liten søt føggel, må nå gjerne gjøre det for meg. Men jeg tror jeg vil fortsette å spise vanlig mat, for vi er ikke fugler, men mennesker. Hvordan jeg vet det? Jo, vi har ikke vinger. Men nå skal jeg faktisk drikke kaffe … GOD BELG!
Foto: Jan Erik Tangen. Fra NRK-artikkel: “Dette bør du gi småfuglene om vinteren“.
