Sola. Den skinner og gjør oss solbrente om dagen. Merkelig nok utsetter vi oss frivillig for å bli brent av sola, særlig rundt tiden som er i ferd med å kaste seg over oss akkurat nå – påska, eller påsken for dere som ikke skjønte første ord. Men jeg innbiller meg at påska opprinnelig var en høytid (for det er jo en høytid, er det ikke?) som egentlig ikke hadde noe med sola og steking av bar hud å gjøre. Vi feirer … eller kanskje ikke feirer da, men … minnes Jesu død på korset, og vi skulle opprinnelig legge våre ansikts folder i de riktige lag, med retningslinjer lagt av den dogmatiske og strenge kirkelæren. Du skulle helst ikke ikke le noe særlig, særlig på langfredag. Men torsdag var det lov å dra på “Harry-tur” (Var det opprinnelig en som het Harry som fant opp begrepet Harry-tur?). Da skulle du helst ligge på kne på et hardt steingulv foran et gudsbilde … eller kanskje av nevnte Jesus på korset og forbarme deg i frykt for den kommende dommedag.
Men i hele min levetid har påsken vært forbundet med Kvikk Lunch fra Freia, appelsiner, Solo, gule kyllinger, egg og ski. Og – selvsagt; hensettelse av våre kropper i en snøfønn, gjerne med sølvpapir-lignende remedier rundt halsregionen, slik at solas egentlig dødbringende stråler kunne svi huden vår på en slik måte at vi fremstod som brune når vi kom tilbake fra solen til skolen, jobben eller blant venninne-flokken etter påska. Da kunne alle se og kommentere hvor “brune” vi hadde blitt. “Steike, så brun du har blitt, Solveig!” “Ja, vi var på skitur hver dag!”. Misunnelsen kunne være til både og ta og føle på og ( …dette ordet liker jeg godt;) allstedsnærværende!. “Inne-påske” er ikke like mye verdt i slike kretser. “Korr du har vært i påska du?!” “Nei …”.
Og selvbruningskrem er vel “fy-fy” i påska. For det er jo nesten det samme som å bruke doping i idretten, og selv om leppekremer kan være innafor, så er det jo doping det også for IFS (heter de det? Jeg er usikker selv også). Dessuten får du vel en litt sånn rar farge av selvbruningskremer, særlig hvis du smører den utover steder der sola normalt ikke kommer til. Det skal jo være et skille visse steder. Tror jeg.
Men, tilbake til hovedspørsmålet. Hvor er sola om natta? Hvorfor er den fremme bare om dagen? Det er jeg sikker på at noen av dere vet, så fyr løs i kommentarfeltet mitt. Det er åpent både for brune og hvite.
Bildet: …, men merkelg nok, da vi kom fram var den ikke der heller. Så hvor var sola? Hadde vi blitt lurt? (foto: rteworld)
Bildet: Noen prøvde seg til og med å danse sola frem i merkelige ritualer. Men sola forble borte, i alle fall den kvelden. Kanskje i morgen? (foto: rteworld)
Bildet: Vi spurte til og med i resepsjonen. “du ju nøvv venn de sønn is cumming?” “Tomorrow, my friend! Tomorrow! I promise”, sa mannen i resepsjonen. Han ville ikke være med på bildet så han bøyde seg under skranken da jeg tok bildet (foto: rteworld)
Bildet: Men dagen etter var det fremdeles ingen sol å se, selv om stedet het Sunpark. Og de merkelige ritualene fortsatte. (foto: rteworld)
Bildet: MEN året etter ble jeg brun(?) på deler av kroppen. Regnes dette som å bli brun? Svar utbes gjerne (foto: rteworld)
