La dere merke til at jeg satte komma etter alt? Joda, grammatikken har jeg inne …, eh, tror jeg. Men nå var det ikke komma jeg skulle skrive om, men noen enkle tanker om litt forskjellig (eller ‘sjelli som vi sier i Trøndelag fordi vi er så late at vi ikke gidder å uttale ord helt ut). Egentlig kommer det vel mest slarv her, og sånn sett savner jeg en annen blogger som i sin tid kalte seg for “Slarva”. En eminent blogg, og igjen – “i sin tid”. For alt har jo “sin tid”, ikke sant, og da kan vi jo starte med Åge da. Åge Samuelsen (ikke Åge og Sambandet, som sikkert alle dere trodde, selv om han også var og er en storhet.
Den norske predikanten, født i 1915 og død i 1987, var i sin tid ikke bare predikant, gjøgler og moromann med Leif Juster, men vekkelsespredikant, en tittel som henspeiler på uttrykket “no …no må du bættere sjå te å våkn opp og hør ætte, gut!!”. Kanskje også Sylvi er en slags vekkelses-ett-eller-annet, for også der i gården handler det om å få folk til å våkne opp. Vakna upp dykk i Noreg, det gjeng jo til Gehenna” (jeg kan ikke skrive ‘hælvete’ her for det er jo ett banneord).
Men akk, Sylvi skulle jo bli statsminister, for det er jo naturlig at den største blir statsminister, er det ikke? Jo, enig. Men nå gikk det ikke slik, denne gang, men: LIKE BLID!!! og kanskje enda blidere også, for det kan jo komme flere muligheter. Akkurat som det norske landslaget (herrene) i fotball. Hver kvalifisering til EM og VM har vi allerede vunnet kvalifiseringen før den har begynt, og akkurat i dag spiller de kamp mot ett eller annet lag som er på 987. plass på Fifa-rankingen. Jeg husker ikke hva landet heter en gang. Men akkurat som Rosenborgs herrelag – som tapte så det suste etter mot Mainz, så er nå Norge (altså laget Norge) sikre på at “jo, nu gaar det helt til endes og vi kommer til VM, som puljevinner!”. Hurra! (kanskje) … mitt stalltips for kvelden: Norge – “det andre laget”, 3-11. Jeg ville kanskje ikke satset mange kroner på det, men jeg tar jo som regel feil, så ok, 3-5 da.
Bilde: Vi er mange, men de andre er kanskje større? (bilde: ChatGPT).
Men tro på egen fortreffelighet og en kanskje litt for tidlig holdning a la uttrykket “seieren på forskudd” er aldri bra. Og har vi ikke vært der før? Joda, de fleste gangene. Den første landskampen de norske herrene spilte ever var mot Sverige i 1910. Da tapte de 11-3. Stort var det sikkert for Minotti Bøhn (ja, han het faktisk det) som satte inn to av de norske målene, mens en annen herre for Norge, Hans Endrerud, satte inn ett mål. Kampen begynte for så vidt bra, for Norge skåret første mål rett etter avspark, “uten av noen av de svenske spillerne hadde vært borti ballen” en gang, som det står i historiebøkene …, eller på wikipedia da. Men deretter gikk det dårligere, for målene rant inn – for Sverige, og 11-3 er ikke bare flaut, men kanskje noe i retning av “eeehh …, enn om vi heller satser på bordtennis, dere?”. Men de skåret tre mål da. Det er jo også bra. Men senere gikk det verre, Norge tapte 12-0 for Danmark – det største rapet (nei, tapet skulle det stå, retter du Kjersti?) noen sinne.
Også denne gangen har det startet bra med de norske herrene. Ikke bare bra, men egentlig helt fantastisk, for vi (eller de da, for jeg er jo ikke med denne gangen heller), har jo til og med vunnet alle kampene hittil. Til og med 3-0 mot selveste Italia! Og i alles øyne er vi nå allerede klare for VM – igjen. Som vi forsåvidt også i egne øyne har vært de ti eller mer siste kvalifiseringene, både under Høgmo og flere landslagstrenere. Høgmos kommentar om at det var egentlig “bare bra å tape fotballkamper” av og til, ser ut til å ha gått i glemmeboka. Så sikre er vi på seier i de gjenværende kampene at vi tar det for gitt at Norge kommer til VM. Men – og dette kommer kanskje som en overraskelse for mange – kampene skal spilles først. Og 11 mann mot 11 andre menn, eller herrer som det het i 1910 (eller gutter som de kalles i 2025), skal jo spille og løpe etter ballen og helst sette den i mål. Og så må vi unngå for mange innkast, tror jeg. Eminente og avdøde Nils Arne Eggen sa i sin tid at “folk kjæm itj på fotball-kamp for å sjå på innkast!”. Vi må unngå det tror jeg, samt baklengsmål og selvmål. Og heller ikke 0-0, da blir det jo så kjedelig å se på, selv om “vi var det beste laget på banen”. Kanskje også unngå at vi taper, for da kommer vi ikke til VM, “itj no heller”. VI får se, mulig jeg tar feil. Hope so!
Kanskje blir det som med Sylvi i årets valgkamp. Det gikk bra i “kvalifiseringen”, meningsmålingene pekte bare en vei, og innerst i sjelen drømte hun sikkert om å sitte i statsministerboligen etter valget og styre litt. Sørge for at det ble slutt på all sløsingen. Men hun tapte i sluttspillet, selv om resultatet ble bra sånn prosentmessig. Akkurat som landslaget i 1910. Vi skårte 3 mål da! (Ja, men dere tapte jo så det suste).
Men, nå skal jeg drikke kaffe, dere …
