For ikke så mange år siden traff jeg igjen presten og læreren som jeg hadde i “konfirmant-opplæringen” da jeg bodde på hjemstedet mitt. Hun sluttet plutselig og forlot stedet da jeg gikk ut på ungdomsskolen. Siden har jeg ikke verken sett henne eller hørt noe fra eller om henne. Vi kommer midt inn i samtalen her:
«Du vet, (navnet mitt); Jesus gir og Jesus tar, hahaha …», sa hun i beste presteånd og med den sjarmerende islandske aksenten. «Nå pleier jeg å si at han har tatt noe av meg tilbake da som jeg egentlig ikke hadde så mye bruk for. Eller så hadde han gitt meg litt for mye, hahaha …». Selvironi hadde hun i alle fall fortsatt. Jeg lo med henne – kort – for det skulle ikke høres ut som skadefryd i latteren min heller. «Volvatklinikken tok også ganske mye, hahaha …», begynte hun. «Åh?», svarte jeg. «Ja, for de tok tretti tusen kroner for inngrepet, hahaha …, neida, men (navnet mitt) … jeg har det bra. Bedre nå enn før». Hun ble med ett alvorlig. Jeg ble glad for at hun ikke hadde glemt navnet mitt. “Men jeg savner litt tiden i Bramstad. Jeg savner folket. Dere var jo så fine dere ungdommene … , åh guuud, som jeg lo av dere av og til, hahaha …». «Ja, du dro jo så raskt, jeg forsøkte å finne ut hvor det var blitt av deg. Jeg har søkt etter deg på Facebook». «Nei, på Facebook er jeg ikke … jeg vil heller snakke med folk enn å sende dem meldinger på data. Er du på dette Facebook du?». Jeg måtte medgi det. «Jo, jo, det er mulig det kan være godt for noe, men nei, jeg vet ikke … Åh, så du har søkt etter meg du, ha ha ha …». «Ja, du satte jo dine spor …». Hahahahahaha!!!! Latteren hennes trillet i flere sekunder. «Men, hva skal du nå da? Du har ikke lyst på å drikke en kaffe da?», spurte hun plutselig. Jeg måtte på jobb, men avtalte at vi kunne treffes på Karl Johan dagen etter kl. 12. Hvis det passet? «Da sier vi det. Nei, så trivelig det var å treffe deg igjen». Vi skiltes, forhåpentligvis begge med et lite smil om munnen. Jeg dro på jobben. Unnlot å snakke til en mann som snek seg foran meg i kassa på butikken, fordi jeg var i godt humør. Greit å gi folk en sjanse til også. Lov det …
