En gan …nei, gang, skull det står… nei, jeg starter på nytt. EN GANG FOR EN TID TILBAKE SIDEN (siden?), så kom jeg i kontakt med sønnen til en kollega på en av de 105 arbeidsplassene jeg har jobbet på opp gjennom et laaaaaaaaaang liv (ja, så langt er det vel ikke …). Skjønner ikke hvorfor han med parentesene blander seg inn hele tiden (hi hi ha ha ho …osv). Ok, poenget. Tror jeg må jenta (GJENTA!!! med -g). Åh…. (glemte t-en bak laaaaaaaangt, sorry)
Ok, start heller her: For en tid siden (ha ha, lurte deg!) kom jeg i samtale med sønnen til en arbeidskollega, eller det var vel en arbeidskollega-inne, om hva han skulle gjøre i helga som kom. “Nai ….”, han hadde ikke noen nevneverdige planer. Men han skulle ” …ihvertfaill drekk”. Han var 17 år. “Drekk?”, gjentok jeg. Brus, da eller? Nei, det var mer øl og karsk og sånn … “Haitj (for dere som ikke er trøndere, det er slik trøndere sier ‘har ikke’) nå spessielt å gjør, sje …”. “Men hvordan får du tak i “øl og karsk og sånn” hen da?”, spurte jeg. “Hø hø hø …”, sa han og så lurt på meg.
Ungdommen i dag, altså! Jeg hørte det samme da jeg var ung, eller “gamle dager” som mine to døtre pleier å si. SÅ forferdelig vi var. Jeg jobbet fra da jeg var sånn 18 år på den lokale butikken på hjemstedet mitt. Før navn som Xtra, Kiwi og Rema kom (visste du at Rema 1000 i starten het Rema 700? Jo, det er sant). Butikken stengte klokka 7 om kveldn på fredager, for det var det som kaltes “langåpent” på fredager. Vanligvis stengte den kl. hall fem – eller 1630 for de som ikke skjønte tallet med bokstaver.
Kort anekdote: 12635978,50 kroner blir med ord ‘enmilliontohundreogeseksti … og de. Vel, nok om det.
Etter stengetid oppdaget jeg og kompisen min at vi manglet øl. Klokka var vel da ca. hall ni på kvelden. Ikke kjente vi noen som hadde øl heller og ikke kunne vi gå fra hus til hus og spørre (det vi kunne vi jo, men …ok), så jeg lånte telefonen med rør og ledning til husverten til kompisen min og ringte sjefen min på butikken. “Jeg har et lite problem …”. Øl ble skaffet ila en halv time, deretter jekket vi opp en flaske Dahls og hørte på musikk. Fin kveld.
Like etter at jeg ble konfirim … konfetert.. komfet …whatever!, så var jeg på min første “FÆST!”. Offentlig fest på det lokale Folkets Hus. Der var det ikke lov å drikke egentlig, men lokalet hadde det de kalte “karsk-sal”, der du fikk kjøpt halve kaffekopper m kaffe. Altså de var fylt bare halvveis opp i bunnen med kaffe, slik at man kunne ha heimerten på toppen. Dette blandet seg deretter slik at det ble den svært sterke – og kanskje ikke så gode – guffa “karsk”. Ikke prøv det sammen med snus (General Løs) som jeg gjorde. Jeg var fyllesjuk en uke etterpå og måtte være hjemme fra skolen uka etter. Om mora mi trodde det, vet jeg ikke, men skyldte på pølsene på festen. “Det må ha vært noe med pølsene jeg spiste, tror jeg”. Ha ha, liksom. Ble det folk av oss? Ja, tror det …
“Ska i hvertfaill, drekk …”. Tilbake til kolleginnens sønn. Jeg lo litt, mens andre på jobben syntes dette var så fælt å høre på. “Gjer dei ikkje noko anna enn å drikka no for tidi?”, spurte hun litt middelaldrende kollegaen som snakket samme dialekt som hun Bollestad i KåERRgiF (og så var det litt morsomt å skrive nynorsk), men jeg liker også de som skarrrrrarrrrrr på rrrrrr-ane, som Herborg Kråkevik. Men nå ble jo dette bare et vas-innlegg. Abslutter her, for nå må jeg dra på jobb. Cha Le Bais! Setter inn et bilde som ikke har noe med sakji å gjera…
/
Bildet: “Nei, denne ungdommen altså!!” (foto: ME)
