Jeg har aldri røyket -eller “røkkt”, som vi trøndere sier det litt tøffere. ‘Røyker’ er liksom litt mykere og tar også litt lengre tid å si, for det er to vokaler der -øy – som liksom skal dras litt ut. Sier du “røkkt”, så kan de sies i løpet av et millisekund eller “så där”, og dessuten er det også litt mer schwung over det.
Overskriften til tross, dette kommer ikke til å handle om påsketur, så neklager … nei – beklager – skulle det stå … hvis jeg “narret” deg inn her på min lille, men dog så vakre …neida … blogg, for en blogg er det. “En blogg om alt MELLOM himmel og jord”, som jeg har valgt å kalle min blogg. Men nå er du jo her, så du kan gjerne fortsette å lese. Jeg vil jo bare være snill, men for øvrig gjør jeg stort sett det jeg vil. Det er det mange som gjør – gjør det de vil. Men der hvor jeg gjør ting i omtanke for mine medmennesker, erfarer jeg at enkelte … de gir beng i andre menneskers velbefinnende. Dere som røker blant annet.
Og her tenker jeg ikke på dere som spiser røka-laks eller brenn-røker krosot-forgiftede pølser på et påske-bål i friluft, men i første omgang dere som står på bussholdeplasser og røker – røker sigaretter. Om det er e- i prefikset eller dere damper på ferdigrullede sigaretter eller deres egne illeluktende selvrullede sigaretter – det er ett fett for meg. Ille er det uansett.
Antakelig irriterer jeg meg grenseløst over dette. Så mye at jeg nå må ta et oppgjør med dere som utfører denne egoistiske forteelsen, eller forseelsen, særlig på bussholdeplasser. Hvorfor gjør dere det? Liker dere å irritere andre?
I forrige uke, tror det var mandag, kom jeg på bussholdeplassen for å ta bussen til by’n (TRH). Jeg stilte meg opp med mine nyervervede fancy solbriller og tok opp telefonen min, ikke for å se på Tikkertitokk eller Snap eller Insta for å se om en viktig influenser har tøyd influensergrenser (fra sangen “Influenserkrise-vise” av Jon Niklas Rønning), men for å sjekke når bussen kom. Plutselig kjente jeg den umiskjennelige lukten som finnes på de fleste bussholdeplasser av en viss størrelse – lukten av tobakksrøyk. Jeg så meg rundt. Joda, bak bussskuret, som forøvrig er åpent både på siden, på toppen og i bunn, hva så jeg der? Joda, en milf i 50-årene som stod og dampet i vei, mens hun stod med hodet ned i mobilen sin. Siden vinddraget stod i min retning, kom hver trekk i min retning. Flere aspirerende busspassasjerer stod i nærheten av milfen, og noen begynte etter hvert å trekke seg unna, mens de så med øyne som snakket av seg selv mot hun med sigaretten. Men hun bare fortsatt å dampe. Hun hadde i egne øyne sikkert helt rett til det – en menneskerett! “For jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil!”, så det ut som hun tenkte. “Dere kan jo bare trekke dere unna …”, sa øynene hennes i retur til de som skygget banen.
Tirsdag var det om mulig enda verre. På en av de største holdeplassene i TRH stod en hel mengde aspirerende og ventet på sin buss, mens andre satt på benkene på holdeplassen. Og der satt det en tosk midt blant forsamlingen og dampet i vei på en sigarett, helt uanfektet de rundt seg. Han syntes angivelig det var helt greit å forpeste og forsure luften rundt seg. Det er jo sikkert en menneskerett å røke, selv om jeg ikke tror det finnes i noen av menneskerettighetens statutter.
Det var dette med å ta hensyn til andre da. Må du røke, kan du ikke heller dra til fjells, på påsketur, finne deg en hule eller en snøfonn, grave deg halvveis ned, og deretter tenne på denne røken din, som du er så avhengig av?
Før hadde vi røkekupeer på togene. En hel vogn hvor alle de som røkte satt i. Satt du der på en 5-6 timers lang togtur fra TRH til Oslo, så var det nesten som du hadde vært i krigen når du kom til Oslo S – gjennomforgiftet og nikotinforgiftet. Klærne var det bare å kaste etterpå.
Før røkte man også før skirenn. Før 1940 uttalte leger at det faktisk var sunt å røke for et skirenn, for de åpnet lungene. Og under krigen var det å ta seg en røk noko tå det gjevaste du kunne gjera. Men no skjønna eg ikkje kvifor tastaturet mitt pluseleg børja å skrive nynorsk, så eg tror det er best eg sluttar her. Røker du?
Bildet: Påsketur! (foto: skjermdump NRK)
