I min oppvekst, som var rundt 1930-tallet …, neida, litt senere da, men ikke i dag i alle fall, så fantes ikke Halloween. Det vil seia, det er mulig det fantes, der borte i Junaited steits åvv aemerika, men i alle fall ikke i den fjellbratte bygda jeg vokste opp i. Og – før du leser videre nå – neida, dette er ikke “ENDA ET INNLEGG FRA EN SUR GAMMEL ENSTØING SOM HATER HALLOWEEN”. Ei heller er det ikke forsøk på en vitenskapelig analyse hvorfor (i alle verden) vi nordmenn feirer Halloween. Kanskje en liten komparasjon, ja, heller det; det er en komparasjon. Og for dere som føler at jeg ikke lykkes med det, så, ok – da er det i det minste et forsøk på dette da. Jeg gjør mitt beste, stort sett, hvis jeg gidder.
I riktig gamle dager, altså før svartedauden (“og de”), ja, til og med før vikingtida, jernalderen, bronsealderen …, ja til og med før steinalderen (“og de”), så hadde vi (eller kanskje de da, for jeg levde jo ikke da) … noe som het …. (ja, nå husker jeg ikke hva det het, men det er ikke så farlig (antikken?) nei, det var jo etter steinalderen, ok… det er ikke så farlig …) … en “annen tid”. Kanskje var det istiden, men i alle fall var det veldig lenge siden. Hvor var jeg? Jo, Halloween. Antakelig feiret de ikke Halloween da. Tror jeg. For det er ikke funnet relikvier i eldgamle graver som ligner på Halloween-kostymene du finner til en dyr penge i dagens “moro-butikker”.
Hvis noen graver opp “oss” om 1000 år, altså i år 3024, så vil de kanskje finne oransje kostymer og skrekkelige masker. Og tekst med “trikk eller buss?” eller “buss for tog?”, eller “knask eller knep?”.
Da jeg var i barnefars-alderen for småjentene mine, så gikk de også på jakt etter godteri i en oransje bøtte i fantasifulle svarte og merkverdige kostymer i skokker på 7-8 barn med de voksne refleksvestene i bakgrunnen. En gjeng med 7-8 barn ringte en gang på døra mi (eller egentlig banken sin dør, for vi hadde millionlån på huset). “Trikk eiller triit” utbasunerte en bitteliten spirrevipp med et sverd i hånda og en bøtte i den andre. “Ja”, svarte jeg både høflig og lurt. “Hvem er du da?” spurte jeg poden med sverdet. “Jeg er DJEVELEN!!” utbasunerte poden mens han ga postkassa mi noen velrettede slag med sverdet. “Oj …”, utrbrøt jeg smilende …”du er en farlig kar du da?”. “Jaaaa”, sa poden med lys liksom-skummel stemme før han svarte “Jeg skal DREPE deg!!!!”. Jeg ga deretter godteri oppi alle bøttene, unntatt han lille frekkasen.
Men nå er jeg faktisk allerede lei Halloween, så nå skal jeg drikke kaffe. Happy Hallo!
