Jeg blir beroliget av visse lyder. Gjerne det jeg kaller “utelyder”. Lyden av en sag for eksempel. Da tenker jeg på en sånn håndsag og ikke motorsag. Lyden av en sag som trekkes gjennom et trestykke, et stykke materiale som skal … nettopp, sages. Det er en beroligende lyd.
Motorsag, derimot – den kan være litt mer utfordrende, for det er ikke alle som liker å høre lyden av en slik støyende sak, i alle fall ikke lenge i gangen. Det holder med fem minutter. Men det er ikke stort du får til å gjøre med en motorsag i fem minutter. Ikke får du engang kappet ned et tre eller to. “Tok du han?”: TRE ELLER TO! Haa??
Vel, nok om det. Lyden av strikkepinner. Den er også …, tja, helt grei å høre på. Da tenker jeg på en sindig, tålmodig og fokusert frue, som sitter der med strikkinga si og gjør noen – i alle for meg – magiske bevegelser med hendene. Strikking har alltid fascinert meg. Kanskje mest fordi jeg ikke skjønner – noen – ting … I mine øyne er strikking ren magi:
Du begynner med to pinner og en lang tråd. Deretter skal du med magiske bevegelser en viss angitt tid bevege disse pinnene og tråden slik at det etter hvert kan blir både et teppe, en bikini og gensere i alle regnbuens farger. Men kvinnfolk sier at strikking er enkelt. Vel …
STRIKKEKURS, del 1
- Ta den løse enden av garnet og form ca. 10 cm av dette til en løkke. Tre deretter den venstre strikkepinnen (høyre, hvis du er venstrehendt) gjennom denne løkken, mens du tar den andre pinnen motsatt vei. Pass på så du ikke knyter dobbeltknute, men en rettvendt høyreknute (ligner på båtstikk), før du gjentar samme prosedyre med den motsatte tråden
Skjønner dere? Komplett umulig å forstå …
Vi forlater strikkinga. Skal dere lære å strikke er ikke min blogg noe å satse på. Jeg har egentlig aldri skjønt vitsen med å strikke. Butikkene flommer da over av klær. For nesten en slikk og ingenting kan du gå inn på enhver klesbutikk og kjøpe ferdiglagde klær på salg. Vel og merke hvis de ikke har et merke på seg.
Men også de som strikker lager “merker” på ting de strikker. Noens strikkeoppskrifter er så hemmelige og temperamentsfulle at de tar copyright på dem. “Dette har jeg laget, og det mønsteret er MITT!!”. Og ingen har lov å kopiere det og kalle seg sitt. Hallo! Hvor mange muligheter har man til å strikke ti tusen forskjellige ull-sokker? Liksom …
Som dere skjønner – hvis det fortsatt er noen som leser dette – så har jeg lite å gjøre i dag. Ha ha, tror dere …., neida, jeg er travelt opptatt med et tre i hagen jeg holder på å sage ned. Neida, det er ikke så veldig stort. Det er vel mer riktig å kalle det en busk. Den er litt over to meter. Men den skal vekk. Selve busken over bakken er ikke så mye å skryte av – det er derfor den skal bort også. Men så har jeg funnet ut at rotsystemet til denne busken er et rent hælv …, ja. Så nå sitter jeg og lurer på om jeg skal ta frem motorsaga, for håndsaga duger ikke nede i bakken. Men det gjør kanskje ikke motorsaga heller. Det er dilemmaet nå. Jeg har vært inne på tanken om å binde et tau i tota …, nei ROTA skulle det stå, og trekke den opp ved å binde den andre enden til tilhengerfestet til bilen. Men det er brutalt det også. Nå tar jeg frem spettet, nei, TO SPETT. Dette skal jeg binde opp med tau og lage en dobbeltknute og deretter tvinge opp (rota altså). Nesten som strikking.
