En satirisk og humoristisk versjon av historien om hvordan verden ble til, og kanskje, hvorfor?
Hvordan ble verden til? Hvordan ble jeg til? Hvorfor? Og er det en mening med det? Ja – jeg vet – store spørsmål. Og svaret får du nok ikke her, dessverre (håper du ikke trodde det?). Men det er morsomt å pusle litt med disse tankene, så det skal jeg gjøre her. Og selv om mange nokså bastant hevder de vet svaret, såkalte vitenskapsmenn -og kvinner (ja, dere er med dere også), så er det både lov og helt greit å ha egne meninger. For sannheten tror jeg er: Vi vet ikke! Vi har ikke peiling! Ha ha! Og er du av det religiøse slaget, som for meg er helt greit, og blir du lett støtt, eller “støtt støtt” (fornærmet eller provosert til stadig), vel, så bør du ikke lese denne artikkelen, for da blir du kanskje litt støtt, støtt, men jeg vet du fortsetter, så finn frem en kaffekopp og et ullpledd og be prepared. Ja …, en ting til; “toppbloggere” bør ikke lese denne artikkelen, for den handler dessverre ikke om “megmegmeg” eller mote, skjønnhet, såpeskum, negler og sånn fjas.
Det eksisterer i dag to dominerende forklaringer på hvordan verden ble til. Disse skal jeg komme tilbake til. Tenk først litt på hvordan du tror verden har blitt til. Hvorfor er den for eksempel rund og ikke flat, eller firkantet, eller formet som et rør?
Når jeg tenker på verden, så tenker jeg på Jorden, altså jordkloden, denne runde planeten i vårt solsystem av øvrige runde planeter. Alle planeter er runde. Så langt har man ikke funnet noen planeter med andre former i verdensrommet. For ikke så lenge siden trodde man Jorden var flat som en pannekake og at verden sluttet når man kom til endene – det er der uttrykket verdens ende stammer fra. De tidlige menneskene hadde neppe sett store båter forsvinne i horisonten. Og når de fikk se det, var de overbevist om at båtene tippet over kanten når de forsvant i synsfeltet. For det var jo det de trodde de så, på grunn av jordkrumningen. I dag vet vi at jorden er rund som en pannekake.
Hvis du nå har rukket å tenke litt på hvordan du tror verden ble til så mener du sannsynligvis, hvis du ikke er en troende, at verden – eller jordkloden – ble til i et kjempesmell (The Big Bang!)en gang for mange milliarder år siden. Dette er i alle fall den vanligste – og mest vitenskapelige forklaringen i dag. Vitenskapsmenn mener til og med de kan bevise dette. Hvordan vet jeg ikke, selv om jeg har sett utallige programmer om dette på TV.
Kortversjonen er at det for mange milliarder av år siden oppstod en urkollisjon av ufattelige dimensjoner ett eller annet sted i verdensrommet. Da ursmellet kom medførte dette etter hvert at jorden og utallige andre legemer ble formet i en usigelig langsom prosess til runde klumper som vi i dag kaller planeter og stjerner. Jorden lå først øde i mange milliarder av år, før det etter hvert ble formet hav, sjøer og land slik vi kjenner verdenskartet i dag. Alt liv var i starten kun bestående av enkle celler, deretter omformet vi oss i løpet av flere millioner år til pattedyr, fugler, amfibier og alle andre vesener som vi i dag vet kryper, kravler, flyr eller går omkring på Jorden. Også vi mennesker ”ble til”, selv om det ikke er full enighet hvor vi kom inn i bildet blant alle de vesenene som kravlet opp fra havene. Det mangler et utviklingsledd et sted, som på engelsk kalles ”The missing link”. I følge vitenskapsmenn har våre forfedre hatt haler, fordi vi fremdeles har rester etter dette i form av et halebein, nederst i setepartiet av skjelettet. Dette mener noen beviser at vi nedstammer fra dyrene, og særlig apene.
Verdensrommet er fremdeles under utvikling, skal vi tro vitenskapen. Nå snakkes det om kvantefysikk i rommet. Man leter fremdeles etter liv i verdensrommet. Om noen fra andre planeter leter etter oss vet vi ikke. Hittil er det ikke funnet noe liv i verdensrommet, annet enn på Jorden, men her nede prøver vi bare å ta livet av hverandre. Mennesker har fremdeles ikke fysisk kommet lengre enn til Månen, i verdensromsmålestokk er ikke det særlig imponerende. USA ”plantet” i 1969 det amerikanske flagget på Månen, akkurat som britene gjorde da de kom til India for lenge siden.
Da jeg var barn gikk det på Barne-TV noe som het Romlingane. Disse kunne ikke snakke, men brukte i stedet plystring som ”språk”. Disse levde på Månen og var ut i fra det jeg kan fastslå i dag – i voksen alder – ikke akkurat det jeg vil kalle intelligente. Da jeg var barn var jeg og mange andre barn overbeviste om at disse faktisk bodde på Månen. Men da mennesker landet på månen så de at den kun bestod av stein, og det bodde ingen der. Heller ikke Romlingane var der. Etter dette ble jeg mer skeptisk til barne-TV. Var ikke barne-TV sant likevel? Amerikanerne har ikke vært på Månen på over 40 år. Men amerikanerne er visst veldig stolte av å ha vært de første menneskene på månen. Og det amerikanske flagget står der fremdeles.
Mange mener imidlertid at det er en som kalles Gud som har skapt verden, ikke The Big Bang. Gud er et uidentifisert og diffust vesen som ingen har sett ennå, selv om mange hevder de har ”funnet Gud”. Gud var først alene i verden. Det må etter hvert ha blitt umåtelig kjedelig, så deretter skapte han – i følge skapelsesberetningen i Bibelen – mennesker, og en helt ferdig utstyrt verden, dog i motsatt rekkefølge. Ingen vet hvordan Gud ser ut. Han har aldri vist seg for menneskene, i alle fall er det ingen som ved sine fulle fem hevder å ha sett ham. Mange mener han må se ut som en gammel europeisklignende mann, med langt hvitt hår og skjegg, nesten som julenissen. Han er ufattelig gammel.
I motsetning til naturvitenskapen som sier at jorden utviklet seg over mange milliarder av år, mener de troende at Gud kun trengte litt under en uke på det samme. Dette står blant annet i den eneste boken han ga ut i forbindelse med dette, som man bare kaller Boken, eller Bibelen, som er de troendes bevis. Selv om mange i dag ikke tror på det som står i Bibelen, er den fortsatt en av verdens mest solgte bøker. Gud kunne ha blitt steinrik på denne boken om han hadde tatt prosenter av salget. Men Gud liker ikke penger. Ikke har han bruk for det heller.
I Bibelen står det allerede i første kapittel at det var Gud som skapte verden. Gud sa plutselig en dag noen bevingede ord, så skjedde alt han sa i samme sekund. Hvem han sa dette til vet vi ikke. Allerede etter seks dager var han så utslitt at han bestemte at dag syv for all ettertid skulle avsettes til fullstendig hvile. Ingen mennesker, unntatt prester, skulle få lov til å arbeide på den syvende dagen. Gud liker ikke overtid heller. Denne dagen kalte han helligdag eller søndag. Selv i dag mener mange at søndager er en dag da alt skal være stengt. I Norge er det for det meste Kristelig Folkeparti som mener dette.
Søndag er hviledag, for alle, mener Kristelig Folkeparti (Adresseavisa 9.8.13, ”Ordet fritt”).
Se også Jesus sett på bussen til Halden
(fortsettelse følger senere)
Tenk at månen ikke har noe navn… (ikke engang noe egennavn, så ordet skrives med liten m…).
Rart, synes jeg; men det har jo sine grunner.
Ha en fin dag ^^