Det er mange meninger der ute. Kanskje alt for mange. Mange mener mye om mange ting. Å ha en mening om mye er sikkert bra. Det er mange meninger. Og det er mange forskjellige meninger. Ikke alle har samme mening, Noen har motsatt mening. Da kalles det å være uenig.
Noen er alltid enig med siste “taler”. Det er oftest fordi de ikke har gjort seg opp noen mening selv. Da dilter de etter noen som har utbasunert sin mening og sier “jeg er enig”, eller “jeg er helt enig”. Det er egentlig ikke noen forskjell, helt til det magiske ordet MEN kommer inn i bildet. Ja, det er et magisk ord. Også ordet “egentlig”, som er et annet ord for det mer akademiske “i utgangspunktet”. Vil du være enda mer akademisk kan du jo også si: “I en initiell fase er det kongruent å hevde …”, men ingen ved sine fulle fem vil hevde dette, i alle fall ikke muntlig, og i alle fall ikke på en pub eller utested en fredags kveld (hvorfor heter det “utested”? Det er jo innendørs).
I kveld skal jeg være med fire-fem (en som var usikker på om han fikk “fri” fra “kjærringa”) på en såkalt fotball-pub. En fotball-pub er ikke et sted der man spiller fotball, verken på 9-er eller 11-er-bane, eller på et tv-spille, men et sted der man gjerne drikker øl, samtidig som man ser fotball på TV-skjermer. Og så skal man selvsagt holde med ett av lagene som spiller. Og gjerne kommentere både dommeravgjørelser, pasninger, skudd og alt det som ellers skjer i det litt hjerneløse spillet fotball, der 22 menn løper etter en ball for å prøve å få fatt i denne, for å skyte denne med alle andre kroppsdeler enn hendene inn i en rektangulær ramme laget av lettmetall med et tauverk festet til, som minner mistenkelig om et grovmasket fiskegarn. Og når ballen kommer over en hvitmalt stripe i en av disse rammene som på fagspråket kalles “mål”, så går de som sitter langs det som kalles “banen” helt amok. De strekker hendene opp i været og roper noe som minner om “jaaaaaa!!!!” (hvis du snakker bare engelsk er det sikkert “yeahhhhhhhhh!!!!” eller noe), vel og merke hvis man “holder med” det laget som får ballen over denne streken. Tilskuerne som holder med det andre laget (for det er alltid to lag på banen som “spiller” mot hverandre, ellers kalles det “trening”) fortviler og ser helt skrekkslagne ut. For noen er dette selve livet.
Men, du trenger ikke sitte eller stå “ringside” on location, for å bivåne dette. Du kan selvsagt se det hjemme, enten alene eller sammen med venner og familie, men du kan også gå på pub. Fotball-pub. For da er det nesten som å være ringside på stedet. Og du kan hoje og juble, fortvile og kommentere, alt fra selve spillet, eller alt det id-i-otiske som dommeren gjør. For det finnes en dommer også i kampen. Denne skal passe på så ikke spillerne gjør noe ulovlig, som for eksempel ta ballen i hendene, eller sparke motspillerne i stedet for ballen, selv om det skjer av og til likevel, enten fordi spillerne blir sinte eller de tror dommeren ikke ser det. Det “morsomme” er at det ikke bare er en dommer, men en hel haug. Du har også linjedommere som skal passe på hvilket lag som sparker ballen ut av banen, for da kan spillerne på det andre laget plutselig ta ballen i hendene og kaste den inn på banen igjen, helst til en medspiller. Det er en merkelig regel. Hvorfor kan ikke bare en ballgutt eller jente kaste ballen inn på banen igjen?
Drikker du øl samtidig som du ser på fotball, kan du være sikker på at du blir en dugelig god både fotballspiller og dommer. Og ekspertkommentatorer er det mer enn nok av på pub. Der har de fleste sterke meninger om hvordan de ville gjort det hvis de var på banen. Men nå skal jeg drikke kaffe …
Bilde: Bilde som ikke har noe med selve artikkelen å gjøre. Tror jeg … (foto: me!)
