“Kjære landsmenn …”. Slik begynte som regel nyttårstalen med vår forrige konge, Olav V, da han nyttårsaften holdt årets tale, kringkastet til de tusen hjem. Først i sort/hvitt – senere i farger. Ja, for farger ble ikke innført i norsk TV før på 1970-tallet. Jeg husker fortsatt min første opplevelse med farger på TV-en. Det var noe magisk den gang – og stort for meg og kompisen som for første gang kunne se tippekampen fra England i farger. Jeg husker til og med hvilke to lag som spilte – Everton og Liverpool spilte og fargene var rød, blå og grønn.
Ser vi samme sending fra kampen på 70-tallet i dag, så vil nok kvaliteten på både selve sendingen og fargene være så som så, for bildet var både uskarpt og fargene var sterke. Gressmatta lyste liksom veldig grønn. Men det var spennende å se røde og blå menn løpe rundt på en veldig grønn gressmatte. Bare ballen var fremdeles i sort/hvitt, men jeg konkluderer i dag med at den kanskje nettopp var det. Sort og hvit. Det er jo en slags farger det også. I alle fall står de oppført på fargekartene fra de ulike malingsprodusentene.
Det var noe spennende å hente gratis fargekart fra malerforretningene og sitte å bla i de hjemme, selv om man ikke hadde planer verken å male eller kjøpe maling. Det var stiv kartong og de ulike fargene var limt inn i disse folderne. “Fargenyanser kan forekomme i forhold til avbildet produkt“, stod det som regel ett eller annet sted i fargekartene.
I dag er det nyttårsaften … (HÆ!? Er det det? I dag?). Oh, yeah! I dag ja 🙂 … hadde du glemt det?
Hvor vil jeg med alt dette? … Nei, jeg vet ikke selv heller. Men nå skal jeg drikke kaffe og spise ostekaken som kona mi lagde til jul. Ja, den holder seg ennå.
Bildet: Noen som drar kjensel på disse to? Backstage en gang på 70-tallet. Foto: Me
